mandag 29. oktober 2012

Ai Weiwei

Grunnen til eg valte Ai Weiwei på grunn av eg synst hans utstillinger er vakre og har menging. Sunflower seeds, ga foreksempel en hel kinesisk landsby jobb heilt til alle solsikkefrøda var laga og malt.  Han er ein kinesisk kunstnar som bruker kunsten sin politisk. Han blir ofte beskrive som ein politisk aktivist med sin høge lyte kritikk av den kinesiske regjeringas holdning til demokrati og menneskerettigheter.  

Eg har sett nærmare på Ai Weiwei sin utstilling " 81 Wooden Balls"

Ai Weiwei sin utstilling var et stort verk, det besto av 81 tre kular som var spesielt design for tårn salen i Bergen kunst museum, lysverket.  Dei sto i formasjonen 9x9 i det firkanta rommet, med nøye målt og heilt lik mellom rom. Med første blikk fekk eg ein følelse av stramheit av heile opplegget, alle kulene så like ut og like stramt stilt opp. Det var ikkje rom for uorden eller individualitet. Eg fant ut at det var nøyaktig 65 cm mellom kule. 
Museum eigen tolking av 81 wooden balls blei litt anna en mi eiga; Tree objekta er ikkje forbunda med kvarandre på ein måte som gir menging. Men dei er solide og utgjør ein symbolsk referanse til den spenninga som er innanfor det kinesiske samfunns holdningar og etiske forholda i Kina. Objekta fungerer som en biledelig fram syning over det kinesiske samfunnets stabilitet og mangl på sjølv vurdering. Denne installasjonen som verkar så uskuldig spiller også på motsetningane og konfliktane som pregar nyare kinesisk historie.  Dette er ein forenkla og omskriven versjoen av museum ets tolking. Eg trur mykje av dette kan stemma, men eg sjølv kunne ikkje ha kommen fram til denne konklusjonen. Som nesten all Ai sin kunst er politisk, men det første som slo meg, kor vakre disse tre kulene eigentleg er, forma, teknikken å lage kulane og korleis dei står i forhold til kvarandre. Trenger kunsten hans alltid og vere politisk? Eller kan det ikkje berre være vakkert og mystisk?  Dessverre gir ikkje kunstnaren sjølv noko forklaring eller svar. Han lar oss som sitte igjen tenke, samtidig som vi sitter igjen med en fantastisk kjensle.